Renessansen var en tidsperiode som oppsto på 1350 - tallet i Italia, og betyr på norsk "Gjenfødelse" Ikke bare var det en tidsperiode, men også en "åndelig" retning i kunsten og arkitekturen i Vest - Europa, hvor det var stort fokus på mennesket og dets tankegang. Det var en rekke årsaker som førte til at Renessansemennesket hadde mer frihet en det Middelaldermennesket hadde. En grunn til dette, er fordi det var en ny bevissthet om "jeget" eller om seg selv. En større konsentrasjon på selvrealiseringen gjorde at renessansemennesket åpnet flere ulike dører til å forklare mennesket og vår sjel. I renessansen var mennesket mer teoretiske, hvor de "dissikerte" sitt eget sinn for å forstå menneskets oppbygning, istedet for å dissikere lik som middelaldermenneskene gjorde. Det vitenskapsmenn og kunstere gjorde i renessansen, var nemlig å gå dypere inn i seg selv, og utforske menneskets sjel og atferd. Don Quijote og Hamlet er to av de mest sentrale tekstene innenfor renessansen. De er skrevet av Miguel de Cervantes Saavedra og William Shakespeare og omhandler menenskets ferd gjennom modning og læring, samt forståelse av livet. Grunnen til at renessansen ikke ble så sentral for Norge, men resten av Europa, var fordi den protestantiske tro ble tvunget inn på oss imens vi var i union med Danmark. Dansk språk og skriftspråk påvirket oss såpass mye at vi ikke hadde tid til å legge merke til Renessansen påvirkning.
Absalon Pedersson Beyer var en norsk humanist som levde fra 1528 til 1575. Han var prest, historiker, forfatter og lærer. Han har skrevet en rekke verk, og han skrev en dakbok samt dikttekster.
Peder Claussøn Friis var også en prest som skrev flere topografiske skrifter, samt avhandlinger som "Diur, Fiske, Fugle og Træer udi Norrig"
 |
| Peder Claussøn Friis |
