tirsdag 12. januar 2016

Kildebruk og kildekritikk



Oppgave 7) Hva er vanskeligst å gjennomføre av dette? Hvorfor?

Det jeg finner vanskelig i slike oppgaver, er å sette inn fotnoter riktig, og henvise til de riktige kildene på en ordentlig og ryddig måte. Jeg tror det er fordi vi har ikke fått en ordentlig opplæring på hvordan å sette fotnoter og når dette skal brukes.

Oppgave 8) Begrunn hvorfor dette er pålitelige kilder – eller ikke.

Det øverste avsnittet er et utdrag fra norskboken. Dette er en pålitelig kilde fordi dette er en bok som er blitt utgitt til videregående skoler, og må  dermed ha riktig opplysninger om perioder og historiske personer. Videre må disse bøkene bruke pålitelige kilder slik at elever kan ta i bruk opplysninger som kommer i boken, uten å ta feil av informasjonen som blir tolket ut fra teksten(e)

Videre til den andre kilden. Utdraget er tatt fra NRK sin artikkel /nyhet om den pågående flyktningkrisen. NRK er  en TV stasjon med en utrolig stor tillit når det kommer til opplysninger om hendelser og nyheter. De gjør nøye inspeksjoner av sine kilder før de legger ut nyhetene på sosiale medier og på kanalen sin. Derfor er dette også en pålitelig kilde.


Å bruke kilder fra nettet er en ting som kan være til stor hjelp for elever som vil ha litt ekstra krydder med i oppgaven sin. Den kan hjelpe deg med å styrke logos, med fakta og troverdige data, og den kan også føre til at teksten fører til refleksjon og etter tanke hos leseren. Men samtidig som kildene kan bli brukt til noe godt, har den også noen negative sider. En viktig ting som en må være obs på når det kommer til å bruke kilder, er å ha en rett holdning til kildebruk. Dette vil si at du skal gi informasjon til leseren om hvor du har fått fakta eller utdraget ditt fra.  Hvis en ikke gjør dette i en skoleoppgave kan en fort kjenne konsekvensen av plagiatkontrollen svi på karakterene dine… så derfor er det viktig ved bruk av et utdrag å:

1.     Sette utdraget ditt i gåsetegn! Ikke i kursiv. Dette betyr at du kvoterer ordrett fra et sted, et nettsted du senere skal oppgi navnet på.
2.     Bruk fotnoter! Dette gjør at leseren får et oversiktlig blikk over hvor de ulike kildene er fra, og hvor i teksten du har brukt dem!
3.     Alltid oppgi kildene nederst i en litteraturliste . Her skal du legge inn alle listene du til sammen har brukt i å skrive teksten din! De skal også være i alfabetisk rekkefølge, med utgivelses år, navn på aktuell bok / artikkel, forfatter og forlag. Da har du fått med deg det viktigeste i litteraturlisten din.


Så for å konkludere så har kildebruk både positive og negative sider, hvor en kan ta en annens arbeid, der den originale utgiveren ikke får annerkjennelse for arbeidet han/hun har gjort (der du kan bli tatt i plagiat). På den andre siden kan man gjøre det rette, nemlig gi utgiveren annerkjennelse og navngi siden du fikk den utrolige gode informasjonen din fra! Dette bidrar til en bedre skreven tekst (og muligens bedre karakter) og samtidig en person som får annerkjennelse for det arbeidet han/hun har gjort selv.

tirsdag 24. november 2015

The Martian

The Martian er en science fiction film fra 2015. Filmen er regissert av Ridley scott, og har Mat Damon i hovedrollen, med andre skuespillere som Jessica Chastain, Kristen Wiig, Jeff Daniels og vår egne Axel Hennie i andre viktige roller. Filmen hadde premiere i Norge den 2. Oktober, og på under en måned hadde filmen spilt inn over $ 487 millioner på verdensbasis.

Vi befinner oss i en ikke alt for fjern rom - fremtid  der en Amerikansk ekspedisjon til planeten Mars går fryktelig galt, hvor astronautene overfalles av en storm og må evakuere tilbake til romstasjonen - uten astronauten og biologen Mark Whatney (Mat Damon). Alt tyder på at han har omkommet. Men på et mirakuløst vis lever han, forlatt alene på en planet 54 millioner kilometer unna hjemme, med begrenset tilgang på matforsyninger. Men med vitenskap, kløkt og "dead pan" humor holder Mark seg i live på en basestasjon. Men er det mulig å redde den moderne Robinson Crusoe før det er for sent?


Filmen er fyllt med spenning og underholdning, hvor det hele kommer ned til kampen mot klokka, for å redde Mark. Dette er en film som har en pulsgaranti på 150 og klamme hender under 90% av tiden. Vi snakker 3D film i maxi - format, high tech effekter herfra til evigheten, svimlende landskaper og små mennesker underlagt fysikkens ubarmhjertige lover. Dette er en revolusjonerende og spenningsfull film, hvor de har fått bistand fra NASA for å gjøre filmen så troverdighetsfull som overhodet mulig.






Jeg har ikke noe mer å si enn at jeg anbefaler denne filmen på det STERKESTE, og jeg vurderer denne til en soleklar.....














tirsdag 3. november 2015

TIDLIG MODERNISME OG NYROMANTIKK

Bloggoppgaver
1.    Gjør kort greie for særtrekk ved modernismen som litterær retning.

Modernismen består av forskjellige retninger, bedre kjent som imser. Etter spredte holdninger på slutten av 1800-tallet, bryter det igjennom for fullt utover det 19. århundre. Rundt første verdenskrig ble modernismen spisset til en retning i mellom mellomkrigstiden frem til starten på andre verdenskrig vokser de ulike ismene innefor modernismen sterkest. Selvom de hadde sterke motsetninger hadde de felles interesser som brukes som særtrekk på modernismen: Brudd på det etablerte,  nyskapning osv. 

Her er en lenke til en video av Per Thomas Andersen som forklarer endringene i kunst, litteratur, musikk og arkitektur på rundt 1900- tallet. : https://www.youtube.com/watch?v=oLb6gCV8Vz8


Knut Hamsun 
1.    Kva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?


De modernistiske forfatterne og kunstnerne kjente godt til tradisjonen innenfor deres yrker og kvalifikasjoner. Det var ingen tilfeldighet at de vendte ryggen til den tradisjonelle formen på slutte nav 1800-tallet. Dette ble gjort bevisst hvor de lette etter nye uttrykk og former, fordi de opplevde at samtiden de levde i, krevde en ny kunst, ny musikk og litteratur. Dette kunstsynet kalles for "bruddets estetikk", et kunstsyn der brudd med gamle tradisjoner hadde en sentral plass, og ble nærmest engasjert og sett på som et ideal. 

2.    Gi ein kort presentasjon av Knut Hamsun.
Knut Hamsun ( 1859 - 1952) ble født i Vågå, hvor han bodde vekselvis i Vågå og Lom i de tre første årene av hans liv. Han flyttet inn hos sin onkel hvor han som et resultat av mistrivsel forsøkte å rømme gjentatte ganger. Han begynte sitt yrkesliv allerede som 15 åring, hvor han flakket mellom ulike yrker som blant annet som skreppekar og handelsbetjent. Han gav ut sin første tekst i 1877, og reiste til Amerika i 1882 og 1886, hvor han holdt foredrag. I 1891 reiste han rundt om i landet med tre foredrag om norsk litteratur, og inneholdet vakte stor oppstandelse når Hamsun slaktet og kritiserte samtidslitteraturen. Men han fikk stor oppmerksomhet for foredragenes irononiske, men nådeløse avsløring av det ensidige og overfladiske ved norsk samtidslitteratur. 
3.    Hva er bakgrunnen for at vi kan kalle Knut Hamsun nyromantiker?
På disse foredragene var Hamsun en selvsikker og modig mann, og hovedgrunnen for hans selvsikkerhet og tillatelsen til å bryte så radikalt med det gamle var nok bevisstheten om hans selv sto for en ny og annerledes form for litterær menneskeskildring. Han viste til en ny måte å sette ting i perspektiv på, og programmet for den nye litteraturen forklarte han med ordene at diktingen skal beskjeftige seg med:  
      "disse tankens og følelsens vandringer i det blå, skrittløse, sporløse reiser med hjernen og hjertet, selsommer nervevirksomheter, blodets hvisken, benpipens bønn, hele det ubevisste sjeleliv" 
4.    Presenter romanen Sult.
I 1890 skrev Hamsun en roman som som demonstrerte det nye litterære programmet i praksis, Sult. Romanen handler om en fattig ung mann som har kommet til Kristiania for å bryte seg igjennom som forfatter. Det går ikke etter planen, og han ender som en "tilværelsens utlending" i byen. Han lider av mangel på de enkleste behovene et menneske trenger som mat, menneskelig nærhet, fysisk kontakt og et sted å bo. Den handler om mannens kamp for å overleve, når han har tilstrekklig lite penger, og må lete etter mat for å overleve. 














.    





5. Pek på modernistiske trekk i  romanen Sult. 

Romanen ineholder minimalt med ytre handling, hvor det er vanskelig å peke på noen klare tema. Men man får merkelige og utradisjonelle tilstandsrapporter om jeg- personens kompliserte indre liv, som styres av impulser og irrasjonelle følelser . Det blir ikke vist frem noen form for "typer", tvert imort "ukarakterer", som er en betegnelse hans selv brukte om romanfigurer som var like uforutsigbare og spontane som virkelige mennesker. Videre er den subjektive fortellermåte, og den subjektive framstillingen av et menneskes tanker, sanseintrykk, assosiasjoner og fantasier særtrekk som viser til de modernistiske stilen. 


Kilder: 

Grip teksten , Aschehoug forlag 2015, s 79 - 85

http://ndla.no/nb/node/82739


tirsdag 22. september 2015

Kommet i mål

Hei kjære lesere! Nå er tiden kommet for å vise fram vårt supre program! Vi er veldig klare for å vise frem vårt litterære program. Jeg er utrolig stolt og fornøyd med gruppen min må jeg si! Vi har jobbet jevnt og trutt med prosjektet vårt, og jeg tror mange kommer til å få seg en liten latter! Håper alle har kommet seg i mål med prosjektet, og må si at jeg storgleder meg til å se alle fremføre imorgen.

tirsdag 15. september 2015

Jobb! Jobb!

Hei kjære lesere! Nå er det knapt ën uke til presentasjon av det litterære programmet, og vi jobber på spreng for å få prosjektet ferdig! Manuset er ikke klart, men dette skal bli ferdigjort iløpet av denne uken! Vi ønsker at debatten skal være morsom og lattermild, men også en seriøs debatt som tar for seg temaet med vel refleksjonerte tanker og argumenter. Det som vi syntes er utfordrende, er å sammensveise debatten og argumentene. Hvordan vi skal få frem de ulike argumentene med uttrag og synspunker er en vanskelig prosess syntes vi. Oppgaven er ment for at vi skal fremme vår kreativitet, noe som er en stor mulighet til å vise hva man er god for! Men for enkelte er det vanskelig å ta fatt i hvor en skal begynne. Alle er forskjellige og gjør ting ulikt, men det er det som gjør det spennende. Oppsettet for programmet kommer snart, så stay tuned! Håper dere får en trivelig uke!

Mvh Bror Herman :)





tirsdag 8. september 2015

Litterært program fortsettelse


Plan og idéer

Nå er det drøyt 14 dager til fremføring av literært program, og brikkene begynner å falle på plass. Desverre har vi manglet en helt siden vi fikk oppgaven, men personen har blitt fyllt inn på hva vi skal gjøre. som sagt så har vi gått for å anvende debatt som en presentasjonsform, hvor Jacob skal være programleder, og Vegard, sindre og Jeg skal være deltagere.

Temaet er fordommer og debatten skal begynne med en innledning fra Jacob, som skal snakke om hvorvidt fordommer påvirker elevers atferd og resultater. Her vil statistikk og artikler brukes, for å få frem et bilde av hvor stor rolle fordommer spiller inn i skolesammenheng. Deretter blir deltagerne presentert, hvor de legger frem sine synspunker på det dagsaktuelle temaet. Er det fordommer som forekommer mellom lærer og elev, eller er det elever imellom som forårsaker disse svekkede resultatene? Videre kommer deltagerne til å knytte sine synspunkter opp mot utdrag fra de 3 ulike bøkene, hvor hver deltager tar for seg én bok hver.  Selvom dette er et seriøst tema, vil vi prøve å gjøre dette programmet humoristisk, i den form at deltagerne skal være kjente debatanter eller personer med sterke personligheter som kan gjøre denne debatten interessant og morsom.

Under denne tiden skal som sagt hver deltager snakke i 5 minutter, og vi har lagt inn tid til debatt og spørsmål innenfor denne tidsrammen.

Hovedoppgaven til gruppen er å finne utdrag fra bøkene som er relevante for temaet, og som kan brukes i debattem. Dette skal være funnet før onsdagen, og vi skal også pønske ut en plan på hvordan manuset skal være, og mer detaljert oppsett for programmet generelt.

God Tirsdag! - Mvh Bror Herman


tirsdag 1. september 2015

Litterært program og velkomstmelding!

Hei igjen! Lenge siden sist. Nå er skoleåret igang for fullt, og det siste år på videregående står for tur. Mot høstferien har vi et prosjekt i norsken som vi kaller litterært program. Her skal vi trekke inn 3 ulike bøker som vi har lest gjennom årene, og temaet fordommer er i fokus. Bøkene som vi skal ha med er Kompani Orheim av Tore Renberg, Gift av Alexander Kielland og Jonas av Jens Bjørneboe.

Vår idé av måten vi skal fremføre dette på, er en debatt. I debatten skal vi snakke om fordommer og bruke bøkene som eksempler ved å lese utdrag fra bøkene. Dette blir et spenende prosjekt og siden vi har fått et tema som er svært relevant for spesielt oss i videregående skole, blir det en grei oppgave å få flettet inn i fremføringen. Videre skal vi tenke ut de ulike rollene, hvor vi skal ha en programleder og tre deltagere. Deltagerene skal ha 5 minutter hver på å fremheve sin del, og under denne tiden regner vi også med tid til debattering og diskusjon.

Vi kommer til å jobbe mye med dette imorgen når vi er fulltallig gruppe, og oppdateringer på hvordan arbeidet med prosjektet går, kommer til å bli lagt ut her. Sees Snart!