TIDLIG MODERNISME OG NYROMANTIKK

Bloggoppgaver

1.    Gjør kort greie for særtrekk ved modernismen som litterær retning.

Modernismen består av forskjellige retninger, bedre kjent som imser. Etter spredte holdninger på slutten av 1800-tallet, bryter det igjennom for fullt utover det 19. århundre. Rundt første verdenskrig ble modernismen spisset til en retning i mellom mellomkrigstiden frem til starten på andre verdenskrig vokser de ulike ismene innefor modernismen sterkest. Selvom de hadde sterke motsetninger hadde de felles interesser som brukes som særtrekk på modernismen: Brudd på det etablerte,  nyskapning osv. 

Her er en lenke til en video av Per Thomas Andersen som forklarer endringene i kunst, litteratur, musikk og arkitektur på rundt 1900- tallet. : https://www.youtube.com/watch?v=oLb6gCV8Vz8

Knut Hamsun 

1.    Kva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?

De modernistiske forfatterne og kunstnerne kjente godt til tradisjonen innenfor deres yrker og kvalifikasjoner. Det var ingen tilfeldighet at de vendte ryggen til den tradisjonelle formen på slutte nav 1800-tallet. Dette ble gjort bevisst hvor de lette etter nye uttrykk og former, fordi de opplevde at samtiden de levde i, krevde en ny kunst, ny musikk og litteratur. Dette kunstsynet kalles for "bruddets estetikk", et kunstsyn der brudd med gamle tradisjoner hadde en sentral plass, og ble nærmest engasjert og sett på som et ideal. 

2.    Gi ein kort presentasjon av Knut Hamsun.

Knut Hamsun ( 1859 - 1952) ble født i Vågå, hvor han bodde vekselvis i Vågå og Lom i de tre første årene av hans liv. Han flyttet inn hos sin onkel hvor han som et resultat av mistrivsel forsøkte å rømme gjentatte ganger. Han begynte sitt yrkesliv allerede som 15 åring, hvor han flakket mellom ulike yrker som blant annet som skreppekar og handelsbetjent. Han gav ut sin første tekst i 1877, og reiste til Amerika i 1882 og 1886, hvor han holdt foredrag. I 1891 reiste han rundt om i landet med tre foredrag om norsk litteratur, og inneholdet vakte stor oppstandelse når Hamsun slaktet og kritiserte samtidslitteraturen. Men han fikk stor oppmerksomhet for foredragenes irononiske, men nådeløse avsløring av det ensidige og overfladiske ved norsk samtidslitteratur. 

3.    Hva er bakgrunnen for at vi kan kalle Knut Hamsun nyromantiker?

På disse foredragene var Hamsun en selvsikker og modig mann, og hovedgrunnen for hans selvsikkerhet og tillatelsen til å bryte så radikalt med det gamle var nok bevisstheten om hans selv sto for en ny og annerledes form for litterær menneskeskildring. Han viste til en ny måte å sette ting i perspektiv på, og programmet for den nye litteraturen forklarte han med ordene at diktingen skal beskjeftige seg med:  

      "disse tankens og følelsens vandringer i det blå, skrittløse, sporløse reiser med hjernen og hjertet, selsommer nervevirksomheter, blodets hvisken, benpipens bønn, hele det ubevisste sjeleliv" 

4.    Presenter romanen Sult.

I 1890 skrev Hamsun en roman som som demonstrerte det nye litterære programmet i praksis, Sult. Romanen handler om en fattig ung mann som har kommet til Kristiania for å bryte seg igjennom som forfatter. Det går ikke etter planen, og han ender som en "tilværelsens utlending" i byen. Han lider av mangel på de enkleste behovene et menneske trenger som mat, menneskelig nærhet, fysisk kontakt og et sted å bo. Den handler om mannens kamp for å overleve, når han har tilstrekklig lite penger, og må lete etter mat for å overleve. 

.    

5. Pek på modernistiske trekk i  romanen Sult. 

Romanen ineholder minimalt med ytre handling, hvor det er vanskelig å peke på noen klare tema. Men man får merkelige og utradisjonelle tilstandsrapporter om jeg- personens kompliserte indre liv, som styres av impulser og irrasjonelle følelser . Det blir ikke vist frem noen form for "typer", tvert imort "ukarakterer", som er en betegnelse hans selv brukte om romanfigurer som var like uforutsigbare og spontane som virkelige mennesker. Videre er den subjektive fortellermåte, og den subjektive framstillingen av et menneskes tanker, sanseintrykk, assosiasjoner og fantasier særtrekk som viser til de modernistiske stilen. 

Kilder: 

Grip teksten , Aschehoug forlag 2015, s 79 - 85

http://ndla.no/nb/node/82739