Hei blogg. I norsken har vi begynt på temaet om middeladeren og vikingtiden! Emner som det norrøne skriftspråket og ulike sjangrer innenfor vikingtiden er relevante. Denne uken har jeg fått i lekse om å skrive om Snorre Sturlason og den kjente sagaen Heimskringla.
Snorre Sturlason (1179 - 1241) var en islandsk forfatter, høvding og skald. Snorre ble født på Hvam (kvam) på Island. Han vokste opp på gården Odde, som var et mektig kultursamfunn hvor han lærte latin, teologi, lovene og norsk og islandsk historie. Han var en stor høvding og en av islands mektigeste personer i sin tid. På denne tiden utviklet det seg store blodige strider om makten på Island, samtidig som det startet en kamp om makten mellom kong Håkon Håkonsen og hertug Skule. Snorre var innblandet i både krigen på Island og i Norge. I samme periode var Snorre kjent som høvding og ikke forfatter, og det er lagt spørsmål i grunn om Snorre har skrevet alt det som fortiden har tillagt ham. Ifølge historien skal Snorre ha stått bak to av de mest sentrale verkene i den norrøne tid : Snorre edda og Heimskringla.
Heimskringla (også kalt Norges kongesagaer) forteller historien fra før tiden til Harald Hårfagre frem til Magnus Erlingsson (ca. 800 - 1170) Sagaen om Olav den hellige fyller omtrent halve Heimskringla. Det er et mysterium angående hvordan Heimskringla har blitt til om den enten er skrevet av én mann eller blitt fortalt gjennom generasjoner, men er en samling av kongebiografier som er blitt justert og endret frem til versjonen vi kjenner i dag. Navnet "Heimskringla" betyr "verdensringen" eller "jordskiva", en geografisk beskrivelse av verden slik snorre så og kjente den. Snorre har brukt skaldekvadene som historisk kilde når kongesagaene er skrevet, siden skaldene skal jo handle om kongen og hans bedrifter. Derfor møter vi ofte henvisninger i Heimskringla til hva skaldene har diktet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar