Nasjonalromantikken

Nasjonalromantikken 

Nasjonalromantikken var en kulturhistorisk periode som varte i Norge fra 1840 til slutten av 1850 - tallet. Nasjonalromantikken var en epoke som utviklet seg fra Romantikken, og hadde som mål å forstå og kaste lys over de nasjonale særtrekkene. Denne perioden var inspirert av Johann Gottfried von Herder ideer og fant sine uttrykk inne billedkunst, arkitektur, filosofi, historieforskning, musikk, folkloristikk og litteratur. 

Brudeferden i Hardanger av Adolph Tidermand og Hans Gude

Under nasjonalromantikken søkte man tilbake til sitt folk og dets historie, med interesse for folkelige tradisjoner, diktning, lyrikk og og musikk.  Nasjonalromantikken kjennetegnes ved en følelsesmessig trang til å levedgjøre og på samme tid idealisere en fortid som Norge, og særlig bøndene hadde tatt vare på. Det nasjonale gjennombruddet i diktningen tok seg fram ca i 1840 årene, med personer som Henrik Wergeland, Johan Sebastian Welhaven og Jørgen Moe og i "ungdomsverk" av Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. 

Innen arkitektur ytret Nasjonalromantikken seg med interesser og et ønske om å knytte seg an til nasjonens fortid, først og fremst til Middelalderen

Video om Nasjonal romantikken : https://www.youtube.com/watch?v=Do7SRMxh_IQ