The Martian

The Martian er en science fiction film fra 2015. Filmen er regissert av Ridley scott, og har Mat Damon i hovedrollen, med andre skuespillere som Jessica Chastain, Kristen Wiig, Jeff Daniels og vår egne Axel Hennie i andre viktige roller. Filmen hadde premiere i Norge den 2. Oktober, og på under en måned hadde filmen spilt inn over $ 487 millioner på verdensbasis.

Vi befinner oss i en ikke alt for fjern rom - fremtid  der en Amerikansk ekspedisjon til planeten Mars går fryktelig galt, hvor astronautene overfalles av en storm og må evakuere tilbake til romstasjonen - uten astronauten og biologen Mark Whatney (Mat Damon). Alt tyder på at han har omkommet. Men på et mirakuløst vis lever han, forlatt alene på en planet 54 millioner kilometer unna hjemme, med begrenset tilgang på matforsyninger. Men med vitenskap, kløkt og "dead pan" humor holder Mark seg i live på en basestasjon. Men er det mulig å redde den moderne Robinson Crusoe før det er for sent?


Filmen er fyllt med spenning og underholdning, hvor det hele kommer ned til kampen mot klokka, for å redde Mark. Dette er en film som har en pulsgaranti på 150 og klamme hender under 90% av tiden. Vi snakker 3D film i maxi - format, high tech effekter herfra til evigheten, svimlende landskaper og små mennesker underlagt fysikkens ubarmhjertige lover. Dette er en revolusjonerende og spenningsfull film, hvor de har fått bistand fra NASA for å gjøre filmen så troverdighetsfull som overhodet mulig.

Jeg har ikke noe mer å si enn at jeg anbefaler denne filmen på det STERKESTE, og jeg vurderer denne til en soleklar.....

TIDLIG MODERNISME OG NYROMANTIKK

Bloggoppgaver

1.    Gjør kort greie for særtrekk ved modernismen som litterær retning.

Modernismen består av forskjellige retninger, bedre kjent som imser. Etter spredte holdninger på slutten av 1800-tallet, bryter det igjennom for fullt utover det 19. århundre. Rundt første verdenskrig ble modernismen spisset til en retning i mellom mellomkrigstiden frem til starten på andre verdenskrig vokser de ulike ismene innefor modernismen sterkest. Selvom de hadde sterke motsetninger hadde de felles interesser som brukes som særtrekk på modernismen: Brudd på det etablerte,  nyskapning osv. 

Her er en lenke til en video av Per Thomas Andersen som forklarer endringene i kunst, litteratur, musikk og arkitektur på rundt 1900- tallet. : https://www.youtube.com/watch?v=oLb6gCV8Vz8

Knut Hamsun 

1.    Kva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?

De modernistiske forfatterne og kunstnerne kjente godt til tradisjonen innenfor deres yrker og kvalifikasjoner. Det var ingen tilfeldighet at de vendte ryggen til den tradisjonelle formen på slutte nav 1800-tallet. Dette ble gjort bevisst hvor de lette etter nye uttrykk og former, fordi de opplevde at samtiden de levde i, krevde en ny kunst, ny musikk og litteratur. Dette kunstsynet kalles for "bruddets estetikk", et kunstsyn der brudd med gamle tradisjoner hadde en sentral plass, og ble nærmest engasjert og sett på som et ideal. 

2.    Gi ein kort presentasjon av Knut Hamsun.

Knut Hamsun ( 1859 - 1952) ble født i Vågå, hvor han bodde vekselvis i Vågå og Lom i de tre første årene av hans liv. Han flyttet inn hos sin onkel hvor han som et resultat av mistrivsel forsøkte å rømme gjentatte ganger. Han begynte sitt yrkesliv allerede som 15 åring, hvor han flakket mellom ulike yrker som blant annet som skreppekar og handelsbetjent. Han gav ut sin første tekst i 1877, og reiste til Amerika i 1882 og 1886, hvor han holdt foredrag. I 1891 reiste han rundt om i landet med tre foredrag om norsk litteratur, og inneholdet vakte stor oppstandelse når Hamsun slaktet og kritiserte samtidslitteraturen. Men han fikk stor oppmerksomhet for foredragenes irononiske, men nådeløse avsløring av det ensidige og overfladiske ved norsk samtidslitteratur. 

3.    Hva er bakgrunnen for at vi kan kalle Knut Hamsun nyromantiker?

På disse foredragene var Hamsun en selvsikker og modig mann, og hovedgrunnen for hans selvsikkerhet og tillatelsen til å bryte så radikalt med det gamle var nok bevisstheten om hans selv sto for en ny og annerledes form for litterær menneskeskildring. Han viste til en ny måte å sette ting i perspektiv på, og programmet for den nye litteraturen forklarte han med ordene at diktingen skal beskjeftige seg med:  

      "disse tankens og følelsens vandringer i det blå, skrittløse, sporløse reiser med hjernen og hjertet, selsommer nervevirksomheter, blodets hvisken, benpipens bønn, hele det ubevisste sjeleliv" 

4.    Presenter romanen Sult.

I 1890 skrev Hamsun en roman som som demonstrerte det nye litterære programmet i praksis, Sult. Romanen handler om en fattig ung mann som har kommet til Kristiania for å bryte seg igjennom som forfatter. Det går ikke etter planen, og han ender som en "tilværelsens utlending" i byen. Han lider av mangel på de enkleste behovene et menneske trenger som mat, menneskelig nærhet, fysisk kontakt og et sted å bo. Den handler om mannens kamp for å overleve, når han har tilstrekklig lite penger, og må lete etter mat for å overleve. 

.    

5. Pek på modernistiske trekk i  romanen Sult. 

Romanen ineholder minimalt med ytre handling, hvor det er vanskelig å peke på noen klare tema. Men man får merkelige og utradisjonelle tilstandsrapporter om jeg- personens kompliserte indre liv, som styres av impulser og irrasjonelle følelser . Det blir ikke vist frem noen form for "typer", tvert imort "ukarakterer", som er en betegnelse hans selv brukte om romanfigurer som var like uforutsigbare og spontane som virkelige mennesker. Videre er den subjektive fortellermåte, og den subjektive framstillingen av et menneskes tanker, sanseintrykk, assosiasjoner og fantasier særtrekk som viser til de modernistiske stilen. 

Kilder: 

Grip teksten , Aschehoug forlag 2015, s 79 - 85

http://ndla.no/nb/node/82739

Kommet i mål

Hei kjære lesere! Nå er tiden kommet for å vise fram vårt supre program! Vi er veldig klare for å vise frem vårt litterære program. Jeg er utrolig stolt og fornøyd med gruppen min må jeg si! Vi har jobbet jevnt og trutt med prosjektet vårt, og jeg tror mange kommer til å få seg en liten latter! Håper alle har kommet seg i mål med prosjektet, og må si at jeg storgleder meg til å se alle fremføre imorgen.

Jobb! Jobb!

Hei kjære lesere! Nå er det knapt ën uke til presentasjon av det litterære programmet, og vi jobber på spreng for å få prosjektet ferdig! Manuset er ikke klart, men dette skal bli ferdigjort iløpet av denne uken! Vi ønsker at debatten skal være morsom og lattermild, men også en seriøs debatt som tar for seg temaet med vel refleksjonerte tanker og argumenter. Det som vi syntes er utfordrende, er å sammensveise debatten og argumentene. Hvordan vi skal få frem de ulike argumentene med uttrag og synspunker er en vanskelig prosess syntes vi. Oppgaven er ment for at vi skal fremme vår kreativitet, noe som er en stor mulighet til å vise hva man er god for! Men for enkelte er det vanskelig å ta fatt i hvor en skal begynne. Alle er forskjellige og gjør ting ulikt, men det er det som gjør det spennende. Oppsettet for programmet kommer snart, så stay tuned! Håper dere får en trivelig uke!

Mvh Bror Herman :)

Litterært program fortsettelse

Plan og idéer

Nå er det drøyt 14 dager til fremføring av literært program, og brikkene begynner å falle på plass. Desverre har vi manglet en helt siden vi fikk oppgaven, men personen har blitt fyllt inn på hva vi skal gjøre. som sagt så har vi gått for å anvende debatt som en presentasjonsform, hvor Jacob skal være programleder, og Vegard, sindre og Jeg skal være deltagere.

Temaet er fordommer og debatten skal begynne med en innledning fra Jacob, som skal snakke om hvorvidt fordommer påvirker elevers atferd og resultater. Her vil statistikk og artikler brukes, for å få frem et bilde av hvor stor rolle fordommer spiller inn i skolesammenheng. Deretter blir deltagerne presentert, hvor de legger frem sine synspunker på det dagsaktuelle temaet. Er det fordommer som forekommer mellom lærer og elev, eller er det elever imellom som forårsaker disse svekkede resultatene? Videre kommer deltagerne til å knytte sine synspunkter opp mot utdrag fra de 3 ulike bøkene, hvor hver deltager tar for seg én bok hver.  Selvom dette er et seriøst tema, vil vi prøve å gjøre dette programmet humoristisk, i den form at deltagerne skal være kjente debatanter eller personer med sterke personligheter som kan gjøre denne debatten interessant og morsom.

Under denne tiden skal som sagt hver deltager snakke i 5 minutter, og vi har lagt inn tid til debatt og spørsmål innenfor denne tidsrammen.

Hovedoppgaven til gruppen er å finne utdrag fra bøkene som er relevante for temaet, og som kan brukes i debattem. Dette skal være funnet før onsdagen, og vi skal også pønske ut en plan på hvordan manuset skal være, og mer detaljert oppsett for programmet generelt.

God Tirsdag! - Mvh Bror Herman

Litterært program og velkomstmelding!

Hei igjen! Lenge siden sist. Nå er skoleåret igang for fullt, og det siste år på videregående står for tur. Mot høstferien har vi et prosjekt i norsken som vi kaller litterært program. Her skal vi trekke inn 3 ulike bøker som vi har lest gjennom årene, og temaet fordommer er i fokus. Bøkene som vi skal ha med er Kompani Orheim av Tore Renberg, Gift av Alexander Kielland og Jonas av Jens Bjørneboe.

Vår idé av måten vi skal fremføre dette på, er en debatt. I debatten skal vi snakke om fordommer og bruke bøkene som eksempler ved å lese utdrag fra bøkene. Dette blir et spenende prosjekt og siden vi har fått et tema som er svært relevant for spesielt oss i videregående skole, blir det en grei oppgave å få flettet inn i fremføringen. Videre skal vi tenke ut de ulike rollene, hvor vi skal ha en programleder og tre deltagere. Deltagerene skal ha 5 minutter hver på å fremheve sin del, og under denne tiden regner vi også med tid til debattering og diskusjon.

Vi kommer til å jobbe mye med dette imorgen når vi er fulltallig gruppe, og oppdateringer på hvordan arbeidet med prosjektet går, kommer til å bli lagt ut her. Sees Snart!

Forestillinger om det norske

Norge på 1800 - tallet

På tiden rundt 1800 - tallet var Norge et land uten å være en nasjon eller en stat. Siden vi var en del av unionen med Danmark manglet vi selvstendige styringsorganer som var forutsetningen for en stat. Norge var fattig, og all rikdommen som vi skapte, gikk for mesteparten til Danmark. Men iløpet av noen tiår ble Norge en egen stat og nasjon, og med egen grunnlov som ble det mest demokratiske verden på den tiden!


Nasjonalismen som kom litt senere, gikk ut på å definere noe som var felles for ALLE som hørte til den sammen nasjonen, men som samtidig kunne markere dette som annerledes enn i andre nasjoner. Begrepet blir ofte kjennetgnet som et "omvendt kjøleskap", noe som gir varme til dem som er innenfor, og kulde til dem som står utenfor. Derfor har ordet "nasjonalisme" blitt sett på som et ord med en negativ betydning, særlig med tanke på nazismen og fascismen på 1930 og 1940 - tallet.



Frihet, Selvstendighet og Demokrati: Patriotisme


Bøndene ble stadig viktigere støttespillere. Det hadde sammenheng med med lisvilkårene til den norske bondestanden. I motsetning til den dansk ufrie bonden som ble regnet for eiendommen til godseieren, var norske bønder frie og selvstendige.

Etter 1814 vokste det fram en norsk offentlighet som bandt sammen landet på ulike måter, og som ga graft til norsk identitet og forestillinger om det norske. Kontakten med europeiske stater og storbyer inspirerte kunstnere og politikere til å modernisere Norge til en selvstendig og fri stat.

Eventyr og sjangre

Hei! nå har det vært en stund siden siste innlegg, så da er det på tide med et nytt et! Idag skal jeg skrive om Eventyr, en av våre største fundamenter for den norske kultur som vi kjenner den idag. Vi regner med tre hovedkategorier av eventyr, og alle formidler et rikt og fantastisk innhold. Vi har: 

1. Egentlige eventyr

Dette utgjør den største gruppen av eventyr. Disse rommer ofte flere episoder og forteller en lang historie. Undereventyr hører til denne gruppa og handler om overnaturlige makter som troll og vetter. Eksempel på et slikt type eventyr er gutten som kappåt med trollet. 

Novelleeventyr ligner på undereventyrene, men handler ikke om overnaturlige fenomener. Et eventyr som er slikt er blant annet

Askeladden som fikk kongsdattera til å løgste seg

2. Dyreeventyr 

Disse er gjerne korte og handler om dyr som har fått menneskelige egenskaper. Dette er eventyr som idag er ment for barn, og har blitt fortalt i over hundre år. Et kjent dyreeventyr er De tre bukkene bruse også  Rødhette, hvor ulven har menneskelige egenskaper. 

3. Skjemteeventyr 

Disse eventyrene latterligjør eller setter menneskelige egenskaper på spissen eller personer som gjerne er ledende i lokalmiljøet sitt. Ofte inneholder slike eventyr en kritikk av sosiale eller politiske forhold. For eksempel Kjerringa mot strømmen. Erotiske eventyr hører også til denne sjangeren, men de ble ikke offentliggjort i bokform før i 1970 årene.