Nasjonalromantikken

Nasjonalromantikken 

Nasjonalromantikken var en kulturhistorisk periode som varte i Norge fra 1840 til slutten av 1850 - tallet. Nasjonalromantikken var en epoke som utviklet seg fra Romantikken, og hadde som mål å forstå og kaste lys over de nasjonale særtrekkene. Denne perioden var inspirert av Johann Gottfried von Herder ideer og fant sine uttrykk inne billedkunst, arkitektur, filosofi, historieforskning, musikk, folkloristikk og litteratur. 

Brudeferden i Hardanger av Adolph Tidermand og Hans Gude

Under nasjonalromantikken søkte man tilbake til sitt folk og dets historie, med interesse for folkelige tradisjoner, diktning, lyrikk og og musikk.  Nasjonalromantikken kjennetegnes ved en følelsesmessig trang til å levedgjøre og på samme tid idealisere en fortid som Norge, og særlig bøndene hadde tatt vare på. Det nasjonale gjennombruddet i diktningen tok seg fram ca i 1840 årene, med personer som Henrik Wergeland, Johan Sebastian Welhaven og Jørgen Moe og i "ungdomsverk" av Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. 

Innen arkitektur ytret Nasjonalromantikken seg med interesser og et ønske om å knytte seg an til nasjonens fortid, først og fremst til Middelalderen

Video om Nasjonal romantikken : https://www.youtube.com/watch?v=Do7SRMxh_IQ

Barokken!

Barokken er en kjent stilart, og var en kjent tidsepoke innenfor Europeisk kuns, som var på  1600 - tallet og 1700 - tallet. Retningen verdsatte dramatikk og detaljer høyt, og fremtrådte i de fleste kunstformene: Arkitektur, musikk, litteratur, maler og billedhuggerkunst.  Barokken begynte i Roma omkring 1600 og spredte seg til resten av Europa med stor støtte fra den katolske kirke, som brukte den som et hjelpemiddel i sin motreformasjon. Barokken er ofte forklart som en reaksson mot de strenge prisnippene om harmoni i den kjente renessansen. 1600 tallet ble etterhvert et av de blodigste hundreårene i Europa sin senere historie. Det var store omfattende kriger mellom stormaktene, spesielt på grunn av "trettiårskrigen".  Krigene på 1600 - tallet ble for det meste utløst av reiligiøse motsetniner mellom protestanter og katolikker.

Særtrekk

Barokken sine mest utbredte særtrekk i malerkunsten, er gjerne pompse og detaljrike former med dramatisk og dynamisk følelseladet utrykk - med effektfull bruk av skygge og lys. I skulpturer opptrer flere materialer som metall, stein og tre.

I arkitekturen er kuppelen, symmetri og "aksevirkninger", bolgende fasader og en fri bruk av klassiske arkitekturelementer som feks søyler, gesismer og pedimenter karakteristiske trekk.

Renessansen

Renessansen var en tidsperiode som oppsto på 1350 - tallet i Italia, og betyr på norsk "Gjenfødelse" Ikke bare var det en tidsperiode, men også en "åndelig" retning i kunsten og arkitekturen i Vest - Europa, hvor det var stort fokus på mennesket og dets tankegang.  Det var en rekke årsaker som førte til at Renessansemennesket hadde mer frihet en det Middelaldermennesket hadde. En grunn til dette, er fordi det var en ny bevissthet om "jeget" eller om seg selv. En større konsentrasjon på selvrealiseringen gjorde at renessansemennesket åpnet flere ulike dører til å forklare mennesket og vår sjel. I renessansen var mennesket mer teoretiske, hvor de "dissikerte" sitt eget sinn for å forstå menneskets oppbygning, istedet for å dissikere lik som middelaldermenneskene gjorde. Det vitenskapsmenn og kunstere gjorde i renessansen, var nemlig å gå dypere inn i seg selv, og utforske menneskets sjel og atferd. Don Quijote og Hamlet er to av de mest sentrale tekstene innenfor renessansen. De er skrevet av  Miguel de Cervantes Saavedra  og William Shakespeare og omhandler menenskets ferd gjennom modning og læring, samt forståelse av livet.  Grunnen til at renessansen ikke ble så sentral for Norge, men resten av Europa, var fordi den protestantiske tro ble tvunget inn på oss imens vi var i union med Danmark. Dansk språk og skriftspråk påvirket oss såpass mye at vi ikke hadde tid til å legge merke til Renessansen påvirkning.








Absalon Pedersson Beyer var en norsk humanist som levde fra 1528 til 1575. Han var prest, historiker, forfatter og lærer. Han har skrevet en rekke verk, og han skrev en dakbok samt dikttekster. 




Peder Claussøn Friis var også en prest som skrev flere topografiske skrifter, samt avhandlinger som "Diur, Fiske, Fugle og Træer udi Norrig" 

Peder Claussøn Friis

ISLENDINGESAGAENE

Islendingesagaene - (870 - 1030)

Islendingesagaene har hatt sin storhetstid gjennom tusenvis av år, men det har hatt sin opprinnelse fra rundt år 870. Selvom sagaene har vært til stede i alle disse årene, ble de ikke skrevet ned før på 1200 - tallet siden det ikke fantes noe form for skriftspråk. De blitt fortalt i generasjoner fra familie til famile, og slik har de utviklet seg gjennom flere hundre år. Islendingesagaene eller såkalte "episke fortellinger/ realistiske romaner" har handling fra landnåmstid og/ eller ufredstid, hvor hovedmotivet er strid og konflikt. Islendingesagaene og mange andre kongesagaer er skrevet i en spesiell stil, ofte kalt sagastilen. Fortellinger om barske og tøffe konger som kjemper for kongerriket og beseirer onde fiender er en av de typsiske fortellingtypene i islendingesagaene

Det er ulike teorier om hvordan sagaene har blitt til. Noen mener at sagaene har levd som fortellinger på folkemunne, og at saga - skriverne skrev ned sagaene slik de ble fortalt på 1200 tallet. Andre har meninger at sagaene er diktverk som er forfattet, ikke ulikt slik forfattere skriver romaner idag.

Snorre Sturlason og Heimkringla

Hei blogg. I norsken har vi begynt på temaet om middeladeren og vikingtiden! Emner som det norrøne skriftspråket og ulike sjangrer innenfor vikingtiden er relevante. Denne uken har jeg fått i lekse om å skrive om Snorre Sturlason og den kjente sagaen Heimskringla. 

Snorre Sturlason (1179 - 1241) var en islandsk forfatter, høvding og skald. Snorre ble født på Hvam (kvam) på Island. Han vokste opp på gården Odde, som var et mektig kultursamfunn hvor han lærte latin, teologi, lovene og norsk og islandsk historie. Han var en stor høvding og en av islands mektigeste personer i sin tid. På denne tiden utviklet det seg store blodige strider om makten på Island, samtidig som det startet en kamp om makten mellom kong Håkon Håkonsen og hertug Skule. Snorre var innblandet i både krigen på Island og i Norge. I samme periode var Snorre kjent som høvding og ikke forfatter, og det er lagt spørsmål i grunn om Snorre har skrevet alt det som fortiden har tillagt ham. Ifølge historien skal Snorre ha stått bak to av de mest sentrale verkene i den norrøne tid : Snorre edda og Heimskringla.


Heimskringla (også kalt Norges kongesagaer) forteller historien fra før tiden til Harald Hårfagre frem til Magnus Erlingsson (ca. 800 - 1170) Sagaen om Olav den hellige fyller omtrent halve Heimskringla. Det er et mysterium angående hvordan Heimskringla har blitt til om den enten er skrevet av én mann eller blitt fortalt gjennom generasjoner, men er en samling av kongebiografier som er blitt justert og endret frem til versjonen vi kjenner i dag. Navnet "Heimskringla" betyr "verdensringen" eller "jordskiva", en geografisk beskrivelse av verden slik snorre så og kjente den.  Snorre har brukt skaldekvadene som historisk kilde når kongesagaene er skrevet, siden skaldene skal jo handle om kongen og hans bedrifter. Derfor møter vi ofte henvisninger i Heimskringla til hva skaldene har diktet.

Diktet om Beowulf

Hei bloggen! Nå er sommerferien over og et nytt år på skolen står for tur. Idag skal jeg skrive et inlegg om gammel literaturhistore, og om et dikt som heter Beowulf.

Diktet om Beowulf er skrevet på gammelengelsk ca. 700 e.kr. og handler om Den tapre krigeren Beowulf som blir gautenes konge. Orginaldiktet har over 3000 vers(!) og blir sett på som ett av verdenslitteraturens første epos. Et epos blir forstått som et lengre fortellende dikt om helter som gjør utrolige store heltedåder, og handler om deres kamp mot onde krefter.  Epos er hentet fra boken til den kjente filosofen Aristoteles som heter "poetikken", hvor det blir skilt mellom epos, lyrikk og drama, som er en av de første sjangerinndelingene vi har.
Handlingen i diktet om Beowulf tar sted i sør - Sverige, men i diktet så reiser Beowulf over til Danmark for være med på å kjempe mot en kjempe. I diktet møter Beowulf et monster som heter Grendel og hans grusome mor, hvorpå han dreper dem begge og returnerer til sitt hjemland for å så bli kronet til konge. Siste del av diktet går som følger, en drage blir vekket med et uhell og truer kongeriket. Da kommer Beowulf til unnsetning og må bekjempe dragen for å redde folket. Det slutter med at Beowulf til slutt beseirer dragen, men blir såret og går under med dragen.

Jeg oppfatter diktet som høyt overnaturlig, med tanke på monstrene som Beowulf kjemper mot gjennom historien. Eksempler på dette er monstret Grendel, moren og den store dragen som spruter ildkuler på størrelse med skyer.

 Diktet virker kjent i mine øyne, spesielt med tanke på fantasy/eventyrsjangren.  Elementer som steinalderen, drager/monstre, sverdkamper og jaken etter seier får meg til å tenke på andre filmer som muligens er inspirert av dette diktet, som blant annet Ringenes Herre og Robin Hood. 

Beowulf blir fremstilt som en tapper og modig mann som er villig til å risiskere livet sitt for folket og hans rike. Han er den typiske helten som i andre filmer fryktløs,bestemt og blodtørstig etter hevn. Det er flere steder i teksten hvor en legger merke til religiøse "bilder" i den form av at Beowulf og hans menn ofte ber til gud og at hans krefter ofte går inn i sverdene deres før det bærer til krig. Dette tolker jeg som motiv/tegn på tildig kristendom.

Motivet som Beowulf har for å drepe Grendel er at han angrep den nyåpnede festhallen til kong Hrothgar siden det var en stor fest. Grendel er svært sensetiv mot lyd, og hver gang det kommer bråk fra festhallen kommer grendel ut fra hulen sin og angriper alle som er der inne. Grendel dør ved at Beowulf etter en lang kamp sårer grendel, og han mister armen. Når beowulf ankommer hulen til Grendel så er han død.

Andre klasse

Hei dere! Nå er det snart sommerferie, og enda et skoleår går mot slutten. Gjennom dette året har jeg lært mye nytt, men også repetert tidligere pensum. Nå sitter jeg i klasserommet og kikker litt igjennom neste års pensum, og jeg må si at jeg ser veldig frem til å lære om norsk litteraturhistorie! Å analysere gamle dikt og tekster i norsken syntes jeg er interessant, så andre klasse blir nok et innholdsrikt år.

På en annen side vil nok andre klasse by på mange utfordringer slik som å lære nye sjangre, i form av skriving. Å lære nye sjangre som satire og kåseri syntes jeg kommer til å bli spennende men også utfordrende.  Ha en fin sommer :)

Hei igjen! Nå er det en stund siden jeg har lagt ut et nytt innlegg, så da tenkte jeg at jeg skulle legge ut et lite kåseri som jeg har skrevet.  Det omhandler vinterferien, og kanskje en opplevelse som noen kjenner sge igjen i.

Vinterferie : Hardere på flaska?

Så var det uke 8. Jepp vinterferie. Ferien der hvor nesten alle norske familier stapper bilen med stæsj og suser opp mot fjellet så fort de kan før trafikkrushen starter. Er man heldig så rekker man å handle inn kveldens måltid på den lokale Meny eller Icaen før man setter seg i kjøretøyet og motoren drar dere opp til fjells. Spesielt viktig å rekke polet før det stenger! Flaskene klirrer nå mor eller far kommer vandrende ut med masse forskjellige drikkevarer som de skal kose seg med i ferien. Så kommer man frem til den mørke hytta og bærer inn bagasjen. Mor setter inn maten mens de andre pakker ut. Lys blir tent og middagen er servert. Om maten er god eller ikke varierer ut i fra familie til familie, men som oftest er den ikke så verst.  Så legger man seg ut på natten ganske trøtt egentlig, mens mor og far sitter i stua med en tent sigarett, musikk og vinglasset på plass.  Så var man klar for en ny dag med typisk norsk skikultur, sol og kvikklønsj venter. Når du står opp, smører du på klister på de nye langrenn skiene, som Northug egentlig skulle komme på #1. Plass med på 5 mila i OL, men vi så hvor godt det gikk så man blir egentlig nokså umotivert. Menmen, du kommer deg ut allikevel.  Du er sliten. Blodsmak i munnen og svette som renner ned som en foss fører til at du får bedre selvtillit. På tide å snu? Ja visst faen bør jeg det, hvis ikke kommer jeg til å dø!! Du snur og når du kommer tilbake står mor og far på kjøkkenet med oppover – sveis og ser på randen ut til å smelte utover gulvet. ”Herregud, skulle heller blitt hjemme” tenker du.

Læreplanen min i norsk vg1

Heisann, nå er det en stund siden sist jeg la ut et innlegg på bloggen og tenkte at jeg kunne skrive et innlegg om læreplanen min i Norsk. Den er veldig lang med masse kriterier og forklaringer på hva vi må kunne i Norks muntlig. Norsk bokmål skriftlig og Norsk sidemål skriftlig. Først så deles planen inn i ulike hovedområder i faget, som er :

Muntlig kommunikasjon

Dette hovedområdet handler om både tale og muntlige, men også om å lytte i ulike sammenhenger. Det handler også om muntlig fremføring og spontane presentasjoner, som skal utvikle evnen til å kommunisere med andre og uttryke kunnskap med et variert ordforråd. 

Skriftlig kommunikasjon

Det skriftlige innebærer å berbeide, uttrykke og kommunisere tanker og meninger i ulike tekster og sjangre, og at vi som elever skal få god trening i de ulike sjangrene som man skriver i dagliglivet. Ved å blir god på disse sjangrene blir man flink til å uttale seg skriftlig og det er viktig! 

Språk, litteratur og kultur

Dette området omfatter å forstå norsk og nordisk språk- og tekstkultur med samft internasjonale perpektiver. Vi skal utvikle en selvstendig forståelse av det norske språket og litteratur, samtidig som vi må se hvordan språk og tekster har endret seg over tid og fortsatt er i endring. 

Etter hovedområdene, så er det en rekke mål for de ulike hovedområdene i faget:

Muntlig kommunikasjon 

1a)   lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner

1b)   bruke norskfaglige kunnskaper og begreper i samtaler om tekst og språk

1c)   bruke fagkunnskap og fagterminologi fra eget utdanningsprogram i samtaler, diskusjoner og presentasjoner om skole, samfunn og arbeidsliv

1d)   kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner

1e)   bruke kunnskap om retoriske appellformer i presentasjoner

1f)    mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og presentasjoner

Skriftlig kommunikasjon 

2a)   lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål

2b)   skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram, etter mønster av ulike eksempeltekster

2c)   tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn og arbeidsliv

2d)   bruke ulike estetiske uttrykksformer i sammensatte tekster

2e)   vurdere og revidere egne tekster ut fra faglige kriterier

2f)    gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster på hovedmål og sidemål

2g)   skrive kreative tekster på hovedmål og sidemål med bruk av ulike språklige virkemidler

2h)   innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett

Språk, litteratur og kultur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

3a)   beskrive grammatiske særtrekk i norsk og sammenligne med andre språk

3b)   beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger

3c)   gi eksempler på flerspråklighet og drøfte fordeler og utfordringer i flerspråklige samfunn

3e)   drøfte kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et utvalg samtidstekster

3f)    gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har  

3g)   tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster

Her var selve fagplanen for Norskfaget for dette året i første videregående. Håper at vi sees snart lesere!